Kosthold og ADHD

 Forskning om kosthold og ADHD diagnose/symptomer 

På slutten av 1990 ble det satt i gang et prosjekt ved Madlavoll skole i Stavanger. Prosjektet ble kalt «AD/HD –diett som supplerende hjelpemiddel i spesialpedagogikk».  Deltakerne i prosjektet fikk tilbud om å delta via PP-tjenesten. Hensikten med prosjektet var og innhente erfaringer og utfordringer som en kan oppleve når et barn går på diett over tid. Av 23 barn ved start første året var det 16 barn som var med til femte året. Fokus i prosjektet var samtidig og over tid kunne måle effekten av diett til barn med ADHD.  De som startet prosjektet var Magne Nødland ved Madlavoll skole, Karl-Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet Pediatriske Forskningsinstitutt og Finn Egil Tønnessen og Ann Mari Knivsberg ved Høgskolen i Stavanger (nå Universitet). Prosjektet ble utvidet flere ganger grunnet stor respons.23 barn i alderen fire til elleve år deltok i prosjektet. Evaluering av prosjektet var etter ett år, tre år og fem år. Alle barna hadde AD/HD problematikk. Kriteriene for å delta i prosjektet var at barna hadde avvikende atferd, konsentrasjons -og oppmerksomhetsvansker, samt avvikende peptidmønster. Av utvalget gikk alle barn på kaseinfri diett første året. Seks av barna valgte samtidig å gå på glutenfri diett. (Hustoft 2007). Ulike tester ble gjennomført underveid for å evaluere effekt. Blant annet atferds registrering og strukturerte foreldre –lærer intervjuer. Det ble foretatt urinprøver av barna hvert testår som ble analysert av Reichelt. Formålet med urin testene var for å se på peptidopphopningene i urinen. Resultatene av prosjektet var at dietten ikke hadde effekt på alle barna, men av barna som deltok i prosjektet hadde flertallet av barna effekt av diett. (Hustoft 2007).  

Pelsser m. fl. Gjennomførte i tidsrommet 2008 -2009 en studie over fem uker av barn i Belgia og Nederland. Utvalget var 100 barn i aldersgruppen fire og åtte år, og det var flest gutter som deltok i studien. Det ble annonsert etter deltakere til studien gjennom medisinske sentre og gjennom media. Barna ble delt i to grupper.50 av barna i en diett gruppe med en streng eliminasjons diett og 50 av barna i en kontrollgruppe.  Det som barna i diett gruppen fikk å spise og drikke var grønnsaker, hvitt kjøtt, ris, frukt og vann. Resultatet av diett perioden på fem uker var at symptomene på ADHD ved 32 av 50 av barna ble borte. Ved tilbakeføring av matvarer de tidligere hadde spist fikk flere av barna igjen ADHD symptomer.  

 Curtis m.fl gjennomførte i 2008 en studie om ernæringsmessige og miljømessige tilnærminger til forebygging og behandling av autisme og ADHD. I studien har det vært gjennomført en gjennomgang av studier på Pub Med, og informasjon fra ulike konferanser. Det ble i studien gjennomgått tilgjengelig litteratur av ernæringsmessige og miljømessige faktorer innen autisme og ADHD. Ernæringsmessige mangler hos ADHD pasienter ble vist i mange av studiene, og at kosttilskudd som omega 3 fettsyrer, vitaminer, sink og magnesium kan gi moderate fordeler til ADHD pasienter. Studien viser at ernæringsmessige forhold og miljømessige forhold er faktorer som spiller store roller for de som har ADHD og autisme. 

Howard m. flere konkluderer i sin studie fra 2011 med at et «vestlig «kosthold bestående av større inntak av sukker, mettet fett og natrium kan føre til ADHD symptomer. Et kosthold bestående av fisk, grønnsaker, frukt, belgfrukter og fullkornsprodukter er mindre assosiert med ADHD symptomer. Azadbakht m.fl(2012) konkluderer i sin studie at det var en sammenheng mellom kosthold bestående av sukker og ferdigmat og utbredelsen av ADHD.  

Millichap og Yee utga i 2011 en gjennomgang av rollen kostholdet og kostholdstilskudd har for barn med ADHD. I studien hadde de fokus på nye undersøkelser og kontrollerte studier og sammenliknet de med eldre studier. Det er gjennom pub Med de har funnet studiene. Studien tar for seg omega 3- og 6 tilskudd, tilsetningsstoffer og salisylsyre(Feingold), eliminasjonsdiett for mat intoleranse, sukker og aspartam, ketogen diett, jern og sink mangel. Studien viser at temaet kosthold og ADHD fortsetter og interessere foreldre og leger selv om behandlingen er kontroversiell. Studier viser at siden medisin begynte og bli brukt som behandling for barn med ADHD på 1960 tallet er det likevel i samme tidsperiode forskjellige dietter som har steget eller falt i samme tidsperiode.  

Forskning En gjennomgang av 10 studier med omega 3 fettsyrer til barn med ADHD på Pud Med viste en liten, men signifikant effekt på forberedning av ADHD symptomer. Totalt i de ti studiene var 699 barn involvert. (Bloch og Qawasmi 2011). Studie har vist at sinkmangel kan bidra til ADHD. Studien viste at tilskudd av sink virket gunstig inn på hyperaktivitet, impulsivitet og sosialisering (Borge, Martinsen og Moe 2011). Studie har vist at kosttilskudd kan være like effektivt som ritalin når det gjaldt forberedning av noen ADHD symptomer, som oppmerksomhet og selv kontroll. (Harding m.fl 2003). 

Studie gjennomført av McCann m.fl. i 2007 viste at til barn på 3 og 8/9 år så bidro tilsetningsstoffer i maten til å bidra til deres gjennomsnittsnivå av hyperaktivitet). 

Ghanizadeh m. fl. Gjennomførte i 2015 en randomisert klinisk studie. Formålet med studien var å undersøke effekten av et helhetlig kosthold, istedenfor bare et enkelt næringsstoff på barn med ADHD.  Deltakerne i studien var 106 gutter og jenter mellom 5-14 år med ADHD. Deltakerne ble tilfeldig delt opp i to grupper,53 deltakere i hver gruppe. En behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. Det ble gitt metylfenidat (medisin for ADHD)  til begge gruppene.43 deltakere i behandlingsgruppen fikk medisin, og 42 deltakere i kontroll gruppen fikk medisin. En av gruppene fikk kun medisin, og den andre gruppen ble gitt informasjon om matvarer som blir anbefalt og ikke anbefalt å spise ved en ADHD diagnose. Dette kalte de favorittmat og inneholdt blant annet hjemmelaget juice, grønnsaker og kjøtt med lavt fett innhold. Den andre gruppen som ble kalt ikke favorittmat var blant annet sukker og brus. SSPS statistisk programvare ble brukt i alle de statistiske analysene. I studien ble effekten av medisin og kosthold sammen sammenlignet med kun medisin alene på barn og unge med ADHD. Studiens begrensinger var at det var et lite utvalg, og at studien ble utført over kort tid.  Ved bruk av den anbefalte diett på barn med ADHD mangler det noen sterke bevis på negativ eller positiv effekt, og forskerne var usikre på om de ville få godkjenning av den etiske komite på grunnlag av dette. I studien kunne det ikke være en gruppe som ikke tok medisiner siden det ikke var bevis for at kostholdet alene ville være effektivt. Studien viser at behandlingsgruppen som fikk kostanbefalinger viste en betydelig forberedning i kostholdet i forhold til kontroll gruppen. Det var ingen forskjell på forberedning av oppmerksomhet mellom de to gruppene, men kontroll gruppen som ikke fikk kostanbefalinger var ikke assosiert med forberedninger når det kom til uoppmerksomhet, hyperaktivitet eller impulsivitet. Når gruppene ble sammenlignet viste studien at behandlingsgruppen hadde et signifikant forhold når det kom til forberedning av oppførsel og oppmerksomhet.