Erfaringer fra andre foreldre om ADHD symptomer

I denne studien har jeg intervjuet flere foreldre som har barn med ADHD eller symptomer på ADHD. Barna fikk etter en stund påvist proteinintoleranse. Etter barna sluttet med melk og gluten så hadde ikke barna lengre symptomer på ADHD. 

Barna viste en atferd med utagering, depressivitet, hyperaktivitet og konsentrasjonsproblemer. Det ble i tidlig alder for flesteparten av barna startet en utredning for ADHD som resulterte i diagnose. 

Anne: 

• Jente 19 år fikk diagnosen ADHD når hun var 11 år 

• Jente 15 år fikk diagnosen ADHD når hun var 9 år 

• Gutt 13 år fikk diagnosen ADHD når han var 9 år  

Katrine:   

• Gutt 16 år fikk diagnosen ADHD når han var 8 år 

• Jente seks år hadde ADHD symptomer 

Håkon:  

• Utredet for ADHD når han var 16 år. Fullførte ikke utredningen av praktiske årsaker. Fikk diagnosen ADD når han var 21 år. 

Medikamentell behandling 

Fem av seks barn begynte med ritalin samme år som de fikk diagnosen. Felles for barna i studien var at det virket på noen ADHD symptomer, men medisinen gav vesentlige bivirkninger. 

Anne sine barn:  

Jente 19 år brukte ritalin fra hun var 11-12 år. Ble litt bedre i oppførselen av å bruke ritalin, men jenta hadde problemer med og ta og svelge pillen. Dette gjorde at de avsluttet behandling med ritalin. 

Jente 15 år brukte ritalin fra hun var 11-12 år ble mer dempet i sin oppførsel når hun gikk på ritalin. Endret seg fra å være stille og fjern på skolen, til mer aktiv i timene når hun begynte med ritalin. Læreren betegnet endringen som natt og dag når det kom til hennes fungering på skolen. Anne beskriver bivirkningene av ritalin:  

Hun var så morsom, men folk rundt merket at hun var endret. Hun var avflatet i humøret, og impulsiviteten hennes som kunne være så morsom ble borte. 

Gutt 13 brukte ritalin fra han var 9-10 år ble mindre sinna, og det gikk lettere på skolen når han gikk på ritalin. Bivirkningene var stor vektnedgang. Dette var problematisk spesielt siden gutten var så tynn fra før. Gutten fikk redusert dosen av ritalin på grunn av dette. 

Katrine sine barn:  

 Gutt 16 år brukte ritalin fra han var 8-12 år ble rolig ved bruk av ritalin. Gutten hadde vært veldig urolig tydeligere. Katrine betegner det som at ritalin hadde en magisk effekt på gutten, og at hun i begynnelsen tenkte at hun aldri ville avslutte medikamentell behandling. Bivirkningene økte på under bruk av ritalin. Gutten ble apatisk, «blikket han sitt forsvant», grå i fjeset, mistet språket og hallusinerte.  

Håkon sitt barn:  

Gustav brukte ritalin ca seks uker ved 21 års alder opplevde ved bruk av ritalin at han sovnet fortere på kvelden, og sov litt bedre på natta. Bivirkningene til ritalin var at han var anspent og svettet mye.  

Flertallet av de foresatte avsluttet medikamentell behandling i løpet av et år. Ett av barna brukte ritalin i tre år. De foresatte har en felles erfaring med at medikamentell behandling hjalp på barnas ADHD symptomer, men at bivirkningene var store. Etter medikament behandling var avsluttet kom ADHD symptomene tilbake.  

Proteinintoleranse/fjerning av matkomponenter 

Etter foresattes erfaring med barnas ADHD diagnose/problematikk og medikamentell behandling startet de på eget initiativ, og undersøke kostholdstiltak for deres barn med ADHD. To av tre foresatte gjennomførte en proteinintoleranse test på barna.  Av fem av seks barn ble det endret kosthold grunnet en positiv proteinintoleranse. Dette medførte at de foresatte gjennomførte en kostholdsendring ved å fjerne elementer i kosten som barnet reagerte på. Felles for de foresatte var at det var positive effekter på ADHD symptomene for barna, men det var i begynnelsen utfordringer knyttet til kostholdsendringen. Elementene i kostholdet som ble fjernet var enten melk, gluten eller begge deler.  

Anne sin datter, Jente 19 år endret kosthold da hun var 16 år. Utslag på melk på peptid test.  

Jeg tok henne med til homeopat hvor peptid test viste utslag på melk. Var 11 år da og ville ikke kutte ut melk. Klarte ikke å endre kostholdet da, mye styr og kutte ut melk. Så jeg visste om det men gjorde ikke noe med det. 

Jente 15 år. Peptid test indikerte melke sensitivitet, og at diett kunne forsøkes Endret kosthold når hun var 12 år.  

 Det har gått fint og endre kosthold. Det var en prøve tid på to uker for å se hvordan hun følte seg etter det. Valgte selv etter prøveperioden å ikke spise melk og gluten for hun følte seg bedre. Hun spiser litt sukker, men ikke i store mengder og det går bra.  

Jenta avsluttet medikament behandling, og startet en kostholdsendring under en sommerferie fra skolen. Lærer merket ikke forskjell på jentas atferd når hun begynte å skolen igjen.   

Gutt 13 år. Peptid test ga utslag på melk og gluten. Endret kosthold når han var 10 år.  

Han skryter av hvordan det er og leve uten melk og gluten til vennene sine. Han merker forskjell selv, og har egen motivasjon i forhold til kostholdet. 

Gutten brukte redusert dose med medikamentell behandling i kort tid samtidig som en kostholdsendring 

Anne beskriver det som utfordrende og få vite at barna hadde en proteinintoleranse. Det ble gjennomført litt halvplanlagte forsøk i begynnelsen. Hele Familien endret kosthold når peptid test viste utslag på melk for to av barna, og melk og gluten på ett av barna. Alle tre barna kuttet både gluten og melk etter kostholdsomleggingen. Barna er forsiktig med sukker, spiser det lite og i moderate mengder. 

Kathrine sin sønn på 16 år fikk påvist proteinintoleranse for gluten og melk gjennom peptid test hos ernæringsfysiolog når han var seks år. Det var tidligere blitt gjennomført test hos lege for matallergi og matintoleranse. Disse hadde ikke vært positive. Hennes erfaring med sønnen var at han var urolig fra han ble introdusert med mat som baby.  

Ble satt på diett når han var seks år. En måned eller to så var han veldig urolig og vill, så hjalp det. Det har vært mange diettbrudd. Det har vært vanskelig å få andre til å følge opp dietten av praktiske årsaker. Det var ikke det at de ikke trodde på dietten, men det var vanskelig å samkjøre alle instansene rundt sønnen.  

Gutten fikk diagnosen ADHD når han var 8 år og startet medikamentell behandling. Når alle instanser var samkjørte og gutten ikke lengre hadde hyppige diettbrudd ble det valgt og seponere medisinen, og kun ha diett som behandling. Det bla lagt en omfattende plan rundt dette, og nødvendige tiltak som kunne iverksettes ved nedtrapping og seponering av ritalin. Det var forventet at gutten ville reagere med voldsomme utbrudd ved avsluttet medikamentell behandling. Mor fikk utskrevet i den anledning blant annet medikamenter mot psykose til og ha i beredskap. Gutten hadde hverken voldsomme utbrudd eller viste noe tegn på at han avsluttet medikamentell behandling. Konsekvensene var at han var like rolig på diett som med medikament behandling, han ble glad igjen og språket kom tilbake. 

Jente seks år. Peptid test nå hun var fire år. Utslag på melk. Kostholdsendring når hun var fire år. Kostholdsendringen ble startet i en ferie fra barnehagen. Jenta spiste mye meieriprodukter. Mor omtaler det som at det ikke var bunn i jenta når det kom til meieriprodukter som ost, og hun startet nedtrappingen av meieriprodukter i en sommerferie fra barnehagen før hun kutta det helt. De ansatte kommenterte at hun var roligere når hun kom tilbake til barnehagen uten at mor hadde informert dem om kostholdsendringen. Vært utfordringer i barnehagen, men gått fint etter hvert. 

Far Håkon og Gustav forteller at de ikke har tatt en peptid test, og at de kun har erfaring om hva Gustav tåler og ikke tåler ut fra erfaringene ved kosthold. Endret kosthold ved 22 år Erfaringene med kosthold er sukker, gluten og melk. Far forteller: 

Jeg omtegner streng diett litt som en periode, typisk med ADD. Veldig fokus på det så faller det ut litt og litt. 

De foresatte beskriver at det praktiske rundt kostholdsendringen har til tider vært krevende momenter for omgivelsene rundt barna. Spesielt i begynnelsen. Barna som lever på streng diett kan ikke ha noen form for kasein eller gluten produkter, og det er mange matvarer som ikke folk er klar over inneholder disse ingrediensene. På grunn av utfordringene knyttet til en kostholdsendring har det vært diettbrudd. 

Anne forteller om jente 19 år som reagerer med oppkast og diare ved diettbrudd. Blir sint.  

«De var på middag hos slektninger, fått melk gjennom maten uten at hun visste det. Fått rømme i en gryterett. Slektningene tenkte ikke over at rømme er et melkeprodukt. Dette kom frem i ettertid. Jenta gråt for hun fikk så vondt. Ikke så vondt før hun startet på diett. Da var hun ikke lenger vant til å få melk. Ble sint og skreik». 

Anne forteller om gutt 13 år: 

 Familien var på sydentur, farmor trodde ikke på kostendringen. Sa det var bare tull. Er selv utdannet lege. Når hun passet barna fikk de is, brød og vanlig mat av henne. Dagen etter hylte, skreik og kjeftet sønnen når han skulle smøre seg med solkrem før han skulle ut.  

 Kathrine forteller om gutt 16 år: 

«Under diettbrudd tisser han seg ut. Et eksempel på et diettbrudd var at han ikke hadde tisset seg ut på ett år. Begynte å tisse seg ut. Endret atferd. Fant ut at det han hadde tatt pasta fra bilder de hadde laget i forming på skolen som hadde hengt på veggen. Gjemt pastaen i sofaen og spist det» 

«Han hadde vært på avlastning over en lengre periode. Ble mer og mer urolig. Grunnen ble lagt på at han savner foreldrene. Mor mente på det var diettbrudd. Fant likevel ingen tegn til det. Gutten hadde kommet til avlastningsboligen i taxi. Kommet med en kjærlighet på pinne i hånden. Taxi kjøreren hadde gitt søtsaker over lengre tid. Dette ble tatt bort så roet gutten seg» søtsakene hadde inneholdt melk. 

Mor forteller at det er veldig strengt og leve etter diett. Gutten må ha egne gryter og kjøkkenutstyr.  

Ved gluten brudd så er det ikke så lett å se det med en gang, gradvis urolig. Begynner å tisse på seg. Varer sterkere og lengre enn ved melkebrudd. 

Kathrine forteller om jente seks år 

Mor forteller at hun kan bli sinna, hyperaktiv og utagerende ved diettbrudd. Ved ett diettbrudd hadde hun fått i seg melk i barnehagen. Hadde spist saus med melk i med en feiltakelse. Ble veldig urolig. Mor hadde hatt henne med på butikken, men måtte bare dra hjem igjen. Hun hadde vært helt vill og klatret i hyllene på butikken. De valgte å avbryte en hyttetur etter diettbruddet for hun ble så aktiv og utagerende. Tok en uke før hun var rolig igjen. Under et annet diettbrudd hadde jenta skrapt bilen til mor. Hun hadde etterpå innrømmet at det var henne. Hun fortalte at hun hørte denne lyden når hun skrapte, og fortsatte og skrape bilen. Hun var skamfull og lei seg etterpå. Det er som hun blir en annen person ved diettbrudd. 

Far Håkon og sønnen Gustav merker at Gustav blir mer ukonsentrert, og vanskelig og ta imot beskjeder ved diett brudd. Far forteller 

I perioden han levde strengt på diett, og de var noen uker uten diettbrudd husker jeg forskjell på gutten. Han kunne få en beskjed og gi den videre visst han skulle det. 

De foresatte har en erfaring med at det har vært utfordringer knyttet til en kostholdsendring, både praktisk og sosialt. Likevel beskriver de foresatte at de selv, og barna har vært veldig motiverte for barna har selv kjent på kroppen hvordan dietten virker på de, og dette har i seg selv vært oppmuntrende. 

De foresatte har til felles at de ikke har fått informasjon om kosthold og ADHD ved diagnostisering. Lege har uttalt til Katrine at det ikke anbefales diett til hennes sønn på grunnlag av det sosiale aspektet rundt det å gå på diett. Dette opplevde hun veldig spesielt med tanke på de diagnosene og utfordringene gutten har. Gustav spurte lege under utredning av ADHD om kosthold kunne ha en betydning:  

Jeg fikk til svar at et vanlig sunt kosthold er bra for de med ADD, Ikke at jeg ble noe klokere av det. 

Anne beskrev det som sårt at i møte med barne og ungdomspsykiatrien ble det antydet i et av barnets epikrise etter diagnostiseringen, at de hadde skrevet et spørsmåltegn på sosiale forhold rundt barnet. Hun hadde under utredningen spurt om kosthold sin betydning for de med ADHD. Svaret var at det var kanskje en mulighet om kostholdet var ekstremt dårlig fra før. Etter de positive effektene for barna ved kostholdsendringen valgte Anne og skrive et brev til BUP om hennes erfaringer med kosthold og ADHD. Hun har ikke mottatt svar. 

Ved påvist proteinintoleranse har de foresatte fått eller søkt veiledning om kostholdtilskudd sin virkning på barnet 

Anne har fått mye informasjon gjennom privat kostholds miljø basert på kosttilskudd produkter. Fått mange råd av en voksen som selv har kuttet melk og gluten, og søkt mye på nett. De tre barna får vitamin shaker daglig. De bruker sporadisk omega- 3 tilskudd. 

Kathrine har fått mange oppskrifter og veiledning av ernæringsklinikk hvor hun gjennomførte peptid test. Barna får kosttilskudd i form av kalk, olje og multi- vitamin. 

Gustav har på bakgrunn av innhentet informasjon selv fra bøker og internett lest at omega tre og ADHD kan sees i sammenheng. Gustav tar omega 3 tilskudd 3500 gram pr. døgn. 

Felles for barna er at de ikke har ikke gjennomført tester som kan påvise vitamin eller mineral mangel. Flertallet av barna hadde et kosthold bestående av lite sukker før og etter kostholdsendringen. Anne kunne merke forskjell på barna etter sosiale sammenkomster hvor det hadde vært mye sukkerholdig mat og drikke servert.   

5.4 foresattes erfaring med barnas psykiske helse før og etter kostholdsendring 

Anne forteller at de tre barna før diett var de mye sinna, raserianfall, grine, sparke og slå, fjern og stille på skolen, impulsiv, depressiv. Etter diett har de ikke vært sinna, godt gjennomsnitt på skolen, med og aktiv i timene. 

«Hvorfor hun ikke bare kan dø.» 

Etter kostholdsendringen fungerer hun helt fint, helt perfekt. 

Jente 15 år var før kostholdsendringen var blant annet mye sinna og hadde raserianfall, ukonsentrert på skolen. Anne opplevde en forbedring av datterens psykiske helse etter kostholdsendringen ved at hun var roligere, ikke så sinna, og mer konsentrert på skolen.  

 Gutt 13 år beskriver Anne før kostholdsendringen som grei i barnehagen, ikke raserianfall, empatisk og hjelpsom. Det gikk bra i første og andre klasse på skolen, var kun litt treg med å komme i gang i timene. Det skjedde en endring i gutten sin væremåte i tredje klasse på barneskolen. I denne perioden ble sammensetningen i klassen endret, og de fikk ny lærer. Katrine betegner disse endringene som ikke bra for gutten. Han endret i denne tiden atferd. Startet med og si stygge ting, dyttet andre og stakk av fra skolen. Måtte stadig til rektor. Løp hjemmefra uten ytterklær på om vinteren. Mor måtte løpe etter han og få han med hjem. Mye banneord, og stygge tegn med hendene. Kunne ligge på gulvet og dra seg bort på gulvet, virket som han var i sin egen verden. Virket depressiv. Begynte å gå sammen med andre gutter på skolen. Gutter som ble betegnet som rampete, og som han ikke hadde gått sammen med før. Gutten har kommet med uttalelser som: 

 Hvorfor må jeg leve 

Anne opplevde at ved en kostholdsendringen bedret det gutten sin psykiske helse: 

Etter kostholdsendringen forteller han selv til andre at han var deppa, men er nå glad og positiv. Prøver og få andre til og endre kosthold. Vil aldri slutte med diett. Det gikk bedre på skolen, og venn med ny lærer. 

Kathrine beskriver barna sine som urolige, spiste ensformig, mye hyling og skriking før kostholdsendringen. Jente 6 år har ingen diagnoser, men hadde ADHD symptomer før kostendringen. Hun var en veldig aktiv og jente. Var sint, trist, lei seg, aggressiv og slo.  

Hun ble mer og mer urolig, hyling og skriking. Vanskelig og avlede. Kjente igjen aktivitetsnivået fra broren hennes. 

«Hun sluttet med bleie til vanlig tid. Hadde vært tørr et år og begynte plutselig å tisse på seg om natta før kostholdsendringen. 

Katrine opplevde at barna bedret sin psykiske helse etter kostholdsendringen. Mor endret kostholdet til datter i en ferie, hun informerte ikke ansatte i barnehagen om kostholdsendringen med en gang. De ansatte kommenterte raskt at hun var blitt så mye roligere. Hun er mye gladere nå, før var hun mye lei seg for hun fikk så mye negative tilbakemeldinger fra voksne. Hun er enda en aktiv jente og er sta, men hun er en veldig glad jente. Gutt 16 år som var hyperaktiv og urolig var roligere og gladere etter kostholdsendringen. 

Håkon beskriver Gustav sin fungering før kostholdsendringen:  

I ettertid ser jeg hvorfor han hele tiden har vært urolig på skolen, problemer med konsentrasjon og lekser. Mistet konsentrasjonen på skolen, og var et uromoment. Gutten var ikke sint eller uforskammet, men urolig. Kunne ikke spørre han om noe som skulle gjøres etterpå for da var det vekk. Sånn var det hele tiden når han bodde hjemme. Visst han ikke gjorde det med en gang så hadde han glemt det. 

Konsentrasjonen hans er mye vekk. Mener at når gutten var mer konsentrert og mer fokusert under diett. 

Etter kostholdsendringen opplevde Håkon en bedring i Gustav sin psykiske helse:  

Det var lettere å arbeide med han når han var på diett. Det var lettere å få han til og gjøre noe, og han datt ikke så mye ut av det han holdt på med. Han var mer konsentrert og mer fokusert. 

Flertallet av barna har etter kostholdsendringen har hatt en større sosial omgangskrets enn før kostholdsendringen. 

OPPSUMMERING AV FUNN 

De foresatte i denne studien hadde positive erfaringer med og endre kostholdet, fortrinnsvis med og ta ut melk og gluten fra barnas kosthold. Kostholdsendringene førte til at barna kunne konsentrere seg bedre, de ble gladere og fungerte bedre sosialt. Alle hadde fått medikamentell behandling hos lege, og opplevd at leger ikke var opptatt av kosthold. De fortalte om endringer ved diettbrudd, og hvordan endringene viste seg i endret atferd som spesielt gikk ut over skole presentasjoner og det sosiale. Flere av barna hadde uttrykt depressive tanker om livet før kostholdsendringen.