Barn og ADHD medisin

Som foreldre er vi sårbare. Vi ønsker å gjøre det rette og det beste for barna våre, og det er jeg helt sikker på. Derfor er det sårende når noen kritiserer valgene våre, spesielt når de er basert på et annet perspektiv enn vårt eget.

Vi har alle våre unike sannheter og erfaringer som former de valgene vi tar. Når du leser en artikkel i Aftenposten om at jeg har valgt å ikke medisinere min sønn med ADHD, er det viktig å huske at dette valget er basert på mange års erfaring, både med ADHD-symptomer og som mamma

Jeg ønsket selv å kjenne på effekten av  ADHD medisin  før jeg vurderte medisinering for mitt barn. Etter å ha prøvd medisin og ikke likt effekten, har jeg konkludert med at dersom han skal ha medisin, må han være moden nok til å ha en samtale om det, og han må selv ønske det. Der er vi ikke nå, og derfor velger jeg å vente.

Det er også fakta at oppfølgingen vi fikk fra BUP var et 2 timers foreldrekurs og tilbud om medisin. Det hjelper ikke at ikke det skal være sånn, når likevel er den praksisen det er 

Jeg er mamma som selv har levd et liv med ADHD symptomer, men i tillegg har jeg en faglig bakgrunn; jeg skrev masteroppgaven min om ADHD-symptomer og medisin i 2016, og jeg ble skremt over funnene i min forskning. Alvorlige bivirkninger ble rapportert av flere. 

Mange av kommentarene i Aftenposten påpeker at positive effekter av medisinering ikke får nok oppmerksomhet, men jeg opplever at det er mye fokus på dette. 

Det er mange foreldre som har delt med meg hvor vanskelig det er å stå imot presset fra skolen når de mener barnet bør få medisin.  Dette er en trend, og statistikken bekrefter det. Det er en stor økning av barn som får medikamentell behandling av ADHD

I min masteroppgave belyste jeg hvordan diagnosefrekvensen varierer, og det er lov å undre seg over hvorfor noen fylker har høyere tall enn andre. Dette er også en årsak til at jeg venter med medisin. Det er alltid en mulighet for at symptomene kan være noe annet enn ADHD. Jeg har fokus på å ivareta symptomene, ikke behandle de. 

Vi trenger en åpen debatt om medisinering av barn. Det er viktig å øke bevisstheten om at medisin ofte blir den eneste behandlingen som tilbys, selv om det ikke nødvendigvis skal være slik. Til syvende og sist må vi minne oss selv på at vi tar valg basert på våre erfaringer. Det betyr at det ikke finnes et riktig  svar; det som er riktig for én, er ikke nødvendigvis riktig for en annen.