Hvordan snakker jeg med mitt barn om ADHD?

HAR JEG ADHD ELLER IKKE ? 

 Store øyne møter mine 

jo , nja ..joda du har det . Skjønner når jeg sitter der at her må jeg ta et steg tilbake inni meg og bestemme meg for hvilken taktikk jeg skal kjøre i denne til nå upedagogiske samtalen. 

Renser stemmen på nytt, og tar mer fart og støtter meg til det jeg har sagt nå i det siste. 

Jo ..du har nok det , men hvordan skal jeg lande følelsemessig i hvordan jeg skal legge dette frem ? 

Hvorfor kan det ikke bare være like lett for meg ?

Stole helt på at det er ADHD og finne frem fagstoff og støtte og gå " all in " på at alle uttrykk og symptomer kan forstås ut fra et diagnose perspektiv. 

Både for meg og sønnen min 

Det er fordi jeg har levd ett liv med alle disse symptomene på ADHD , og det har nå gått greit. Jeg  hadde nok ikke testet meg hadde det ikke vært for at egne barn har de samme symptomene. Jeg var også villig til å  også prøve ut medisin før jeg bestemte meg for om jeg skulle gi det til eget barn. 

Men har det nå egentlig gått så  jevnt bra ? er det i det hele tatt forventet at det skal være en jevn og lite kronglete  tur dette livet ? 

Dette berg og dalbane livet jeg har vært en del av.

joda , mye bra men jeg ser også at det har vært mer bråkete enn for mange. Mer kronglete. Heldigvis har jeg alltid stort sett følt på en glede over å være en del av denne reisen. 

Likevel  så lever jeg jo med at dette er jo meg. Kaos, rolig , frempå, litt sjenert til tider, høylytt .. ja hele spekteret . Det er min personlighet . Andre  mennesker påvirker hvilken versjon de får av meg. Er jeg trygg så er jeg min beste versjon. Kjenner jeg på utrygghet blir jeg bare en skygge av meg på mitt beste. 

så er det jo også det faktum at det er vanskelig å føle seg sikker på at jeg og gutten min har ADHD. Det finnes ingen objektive biologiske spor som viser om noen har ADHD eller ikke. Det er ingen blodprøve som kan gi et klart svar på om jeg eller gutten min har ADHD.  Det gjør at min holdning til ADHD diagnosen hos meg selv og gutten min er at ingenting er skrevet i stein. Symptomene kan endre seg . likevel har jeg landet i at akkurat sånn det er nå så føles det riktig å lande i en ADHD diagnose. 

Hva er meg og hva er ADHD?

Akkurat dette er årsaken til at jeg synest det er tøft og skulle forklare til eget barn at han har ADHD. 

Av samme årsak har jeg nå ventet i 1, 5 år på å lande i at han har ADHD. Jeg ble diagnotisert for 3 år siden. 

Jeg trengte mer tid for å se om symptomene han sine ble mer dempet når han hadde gått noen år på skolen. Jeg har vært opptatt av at sosiale og emosjonelle ferdigheter skal få lov til å utvikle seg i sitt tempo.

Det er nå når han er større, rammene på skolen er på plass og alt er veldig i orden rundt han at jeg føler meg tryggere på at det er ADHD.

Det er da jeg skal legge mitt til side, og konsentrere meg om at dette er han sin reise. Jeg har stor mulighet til å påvirke den . 

Jeg har i lengre tid beskrevet symptomene:

" Du er som meg ,mer energi enn mange andre. Denne energien er ikke nødvendigvis i kroppen ,men i hodet "

 Jeg har gradvis forsøkt å gi små drypp av kunnskap som kan skape et godt grunnlag for å forstå mer senere. Noen barn har mer tanker som en virvelvind, og følelser som en tornado og det er sånn det skal være. Vi er alle ulike. 

Jeg har gradvis funnet min vei, og i det siste så har jeg åpnet mer opp for støtten det kan være å forstå seg selv i lys av en diagnose .

istedenfor at det skal føles at det gir noen begrensinger . 

Jeg er i en prosess der jeg enda finner min og vår vei i dette. Det er følsomt fordi jeg også er redd for om det vil gi noen flere tilleggsvansker. Jeg føler meg sårbar på om du vil tenke at det er noe galt med deg . Jeg kjenner på usikkerhet på om diagnosen er riktig for deg. 

så jeg lander litt på dette. Jeg må være mer tydelig .. så ja 

Du har ADHD

De symptomene du har nå gir grunnlag for en diagnose. 

likevel så er det sånn at alt som ikke kan måles på en blodprøve er det  litt usikkert , men slik det er nå så tenker legen og jeg at du har ADHD. 

Så kan du heller testes på nytt når du blir større om du selv velger det . 

Viktigste er at du vet du er perfekt som du er ,

akkurat som du er .